(vinterdepresjonen)

Den overrasker meg hvert år: januar varer i en evighet, og februar føles som en straff. Jeg oppdager den når det går opp for meg at jeg hater å lage mat, spise mat, vaske opp, vaske klær, rydde, lese, skrive, tegne, sy, gå, trene, jobbe, sove, smile. Den overbeviser meg om at det eneste riktige er å råtne i sofaen med et fast grep om mobilen, som ikke hjelper, men derimot gjør alt verre. I dag har jeg derfor bestemt meg for å gjøre noe med min egen situasjon. Det er vinterferie, og jeg har både hjemmekontor og mange timer å avspasere. Jeg skal derfor starte hver dag med å bevege meg nok til å bli svett. Jeg skal lese, skrive eller tegne i minst femten minutter. Jeg skal spise varm lunsj og middag med grønnsaker. Når jeg skal jobbe, skal jeg ta med datamaskinen og gå på kafé. Når jeg først er ute, skal jeg kjøpe minst tre bøker på mammutsalget. Og når jeg skal på middag med E. skal jeg være blid, nysgjerrig, søt, og først og fremst lite selvbevisst.