Det er ikke så mye mer å si enn at jeg forsøkte, at jeg virkelig gjorde mitt beste. Jeg tok til og med toget utover. Jeg fant fotballbanen. Ja, den fotballbanen. Jeg sto der en kort stund, bare for å vite at jeg der og da sto et sted du også har stått. At det ikke bare er noe jeg har funnet på. At du ikke lot meg finne deg og redde deg, selv om jeg, som sagt, forsøkte. Hva finnes nå? Utsikten fra en toglinje jeg aldri har tatt før. Skibakken, ankeret, når man runder svingen. Den passerte mye raskere enn jeg så for meg. En utsikt over Oslo fra et perspektiv jeg aldri har sett før. Og snøen, som gjør alt hvitt, grått og blindt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar