til mikael.

Mikael sier: jeg er en mann
Mikael sier: jeg er kunstner
Mikael ler, fnisete, hihi.

Mikael er: høy, og han skreller noen ganger appelsiner uten at skallet deles opp i mer enn ett stykke. Da stråler Mikaels øyne, da bruser han med fjærene og skjegget, og sin røde skjorte, den bruser også. Som på en påfugl. Og han er en sånn som aldri tygger på blyantene sine, skal vite, han behandler dem, han legger dem pent ned i pennalet sitt som er et estetisk pennal. Mikael liker: kaffe, surdeig, opera. Han smiler i skjegget sitt og børster ikke håret, han setter det opp i en tutt. I den bor det en enda en fugl, ikke en brusende påfugle, men en liten, brun spurvefugl. En sjelden gang når Mikael tegner titter den ut, da ser den bort på meg med et svart, blankt perleøye. Jeg tror det er en snill fugl, slik som Mikael også er det. Jeg ser ham av og til late som han klør seg i hodet, men så er det egentlig fuglen som blir klødd litt sånn lett og vennlig med én finger, eller at den får en liten rosin. Da bruser den litt med de små fjærene sine, den også.